En hjernerystelse høres ofte ut som noe ufarlig. Et fall på isen, et slag mot hodet, en brå bevegelse “det går nok over”. Og for mange gjør det det.
Men en betydelig gruppe opplever at plagene varer: hodepine, svimmelhet, overstimulering, søvnproblemer og en følelse av “tåkete hode”.

Akkurat nå ser vi flere tilfeller enn vanlig. Det er glatt ute, folk faller oftere, og dermed øker også antallet hjernerystelser.

Det mange ikke vet, er at en hjernerystelse aldri kun er et lokalt problem. Det påvirker flere systemer samtidig; balanse, øyefunksjon, søvn, energistyring, stressregulering og nakke.
Derfor fungerer ikke behandling som kun fokuserer på én ting, som lang hvile, bare medisiner eller kun manuell behandling.

Hvile er nødvendig, men bare en kort stund

I Norge anbefales ofte ro i flere uker. Det kommer fra en tid da man trodde hjernen trengte mest mulig skjerming.
Moderne forskning viser derimot tydelig at for lang hvile kan forlenge plagene.

Nye internasjonale retningslinjer anbefaler:

• 24–48 timer relativ hvile
• deretter gradvis og kontrollert økning i aktivitet
• lett bevegelse fremskynder heling

Dette kan avvike fra tradisjonelle norske råd, men fagpersoner som jobber spesialisert med hjernerystelse baserer seg på nyere nevrofysiologisk kunnskap:
Hjernen må få kontrollert stimulering for å komme tilbake i balanse.

Hvorfor noen får langvarige plager

Personer som får vedvarende symptomer har sjelden bare “en irritert hjerne”.
Ofte finner vi samtidig utfordringer med:

• balanse- og vestibulærsystemet
• øyestyring og skjermtoleranse
• nakkeproblematikk
• søvn og døgnrytme
• overaktivt stress-system
• usikkerhet eller angst
• altfor lang passivitet

Når flere av disse er påvirket samtidig, stopper helingen opp.
Den gode nyheten? Det finnes mange innganger til bedring.

En tverrfaglig og moderne tilnærming hjelper

I behandling ser vi på alle systemene som kan være påvirket.
Først handler det om forklaring og trygging. Å forstå hva en hjernerystelse egentlig er, og hva det ikke er. Ofte gir dette straks mindre symptomer.

Deretter kartlegger vi balanse, øyne, nakke, søvn, energitoleranse og stressnivå.
Med målrettede øvelser, gradvis opptrapping og en klar plan får pasienten kontroll og forutsigbarhet i hverdagen.

Det viktigste: mye av forbedringen skjer gjennom det pasienten gjør selv.

Du kan gjøre mer enn du tror

Det største misforståelsen om hjernerystelse er at du må “vente til det går over”.
Men faktisk starter helingen når du aktiverer systemene på riktig måte, uten å overdrive, men heller ikke underdrive.

Når pasienter lærer å kjenne igjen signaler, dosere aktivitet og bygge seg gradvis opp igjen, snur ofte hele forløpet.

Kjenner du deg igjen?

Sliter du etter et fall (kanskje på glatta) med:

• tåkehode
• svimmelhet
• hodepine
• overfølsomhet for lys/lyd
• dårlig søvn
• problemer med skjermbruk
• redusert konsentrasjon

Da kan en integrert og tverrfaglig tilnærming være riktig for deg.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker en vurdering eller mer informasjon.